Skrevet af Øystein Jæger.

Anmeldelse - Bach: Clavierübung

Se artiklen, som den blev trykt i Organistbladet nr 3, juni 2018, s. 19

J. S. Bach: Clavierübung III. Teil (CDKlassisk)
Lars Colding Wolf, orgel.

I våre dager framstår tittelen Clavierübung, ”Klaverøvelse”, som noe av en underdrivelse, da denne store, firedelte samlingen med musikk for datidens tangentinstrumenter er tenkt atskillig videre enn bare tekniske etyder. Del 1 består av seks partitaer for cembalo (i vår tid også standardrepertoar for pianister). Del 2 inneholder en ouvertüre (her i betydningen suite) i h-moll og den velkjente italienske konsert i F-dur. Goldbergvariasjonene utgjør i sin helhet den fjerde og siste delen, mens del 3 består av den såkalte ”orgelmessen”, samt 4 duetter, ”rammet inn” av hhv. preludium og fuge i Ess-dur.

Orgelmessen består av koralpreludier over de tradisjonelle tyske Kyrie- og Gloria-salmene, samt seks av Luthers katekismesanger. Antallet koralsatser, 21, korresponderer med antallet satser i den tradisjonelle franske orgelmesse. De ulike koralenes tekstlige innhold stemmer overens med leddene i høymessen og aftensangen i Leipzig på Bachs tid.

De ulike messeleddene består av dobbelt sett koralpreludier; ett for orgel med to manualer og pedal, og ett for orgelpositiv eller annet lite orgel uten pedaler. Unntaket er Gloria-delen, der Bach har skrevet tre satser over ”Alene Gud i himmerik”, alle med forskjellig taktart og toneart.  Dette antas å symbolisere den treenige Gud. I det hele tatt finner vi mye symbolikk i orgelmessen, ikke minst knyttet til tall. F.eks. er det totale antall satser i Klavierübung, del III 27, eller 3 x 3 x 3. De rene messeleddene, altså Kyrie og Gloria, består av 3 x 3 koralpreludier (trefoldig Kyrie + trefoldig Kyrie + de tre Gloria-salmene). Slik kunne man fortsatt gjennom hele messen, både hva taktantall, taktarts- og toneartsforhold angår.

De fire duettene blir nærmest et fremmedelement i orgelmessens dypt religiøse setting. Kanskje er disse tenkt som en link til de øvrige tre Klavierübung-delene, som jo består utelukkende av verdslig cembalomusikk? I alle tilfeller er duettene spennende kontrapunktøvelser som står i en særstilling i Bachs produksjon.

Organist Lars Colding Wolf, som også er en anerkjent cembalist, er til daglig organist i Sct. Catharinæ kirke i Hjørring, i tillegg til å undervise på flere danske musikkonservatorier. Han har her valgt å dele framførelsen mellom to nyere Marcussen-orgler; Musikkens Hus i Aalborg (2014, 74 stemmer) og «lillesøster» Hjørring Kapel (2013, 15 stemmer). Lars Colding Wolf satser på relativt høye grunntempi, men med en avslappet puls og tydelig, men nyansert artikulasjon. Wolfs sikre sans for barokkens frasering og timing er gull verdt i dette repertoaret. Noen ville nok ønsket seg et mer typisk barokkorgel til de store messesatsene, men selv må jeg innrømme at jeg liker den runde og velintonerte «allroundklangen» i Aalborg-orgelet svært godt. I alle tilfeller har begge Marcussen-orglene en disposisjon som muliggjør stilriktige registreringer og et lydbilde som yter både komponist og utøver rettferdighet.

Litt avspillingspraktisk malurt i begeret til slutt. Det er direkte irriterende når flere av sporene begynner midtveis i satsens første takt, slik at man må spole tilbake 5 sekunder for å få med starten. Dette er unødvendig venstrehåndsarbeid i studio på en ellers utmerket innspilling jeg trygt kan anbefale.